En dag skal jeg tilbake til Mont Blanc.

Tekst: Ove Sjøstrøm Foto: Hans Christian Wilson

Jeg byttet ut min gamle Mac med en ny forleden. På den gamle maskinen dukket det opp en fil med bilder og videoer fra Mont Blanc-massivet fra 2012. Det er lenge siden jeg har sett på bildene.

Grunnen til at bildene har fått ligge i fred, er en av de verste ulykkene i fjellheimen over Chamonix gjennom tidene.

Les mer: Dødsskredet på Mont Blanc

Les mer: Her snur de tre dager før dødsskredet

Ulykken kom litt for tett på. Tre dager etter vi hadde snudd på en av de mest brukte rutene opp på Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc ( 4810 moh ), skjer det tragiske.

Ni klatrere omkom 12. juli på Mont Maudit (4465 moh ). To dager senere omkommer ytterligere to klatrere i det samme området. De frøs i hjel.

Vårt følge valgte å snu tre dager før, på grunn av rasfaren. Vi tok aldri fatt på turen fra Mont Blanc du Tacul ( 4248 moh ) og videre opp den rasfarlige ruten på Mont Maudit.

Ulykkene er en påminnelse om at naturen kan være farlig og koste deg livet.

Men gjensynet med bildene og filmene fra turen forsterket noe jeg har tenkt på det siste året: En dag skal jeg tilbake. En dag skal jeg stå på toppen av Mont Blanc.

Første etappe mot toppen av Mont Blanc. Fjellet heter Mont Blanc de Tacul  ( 4248 moh ).

Fordi naturopplevelsen nærmest er religiøs, og fordi risikoen faktisk er akseptabel hvis man bruker dyktige og fjellvante guider.

Klatring på Cosmiquesryggen på Aiguille du Midi i Chamonix.

I tillegg får jeg noe en vanlig ferie ikke vil gi meg: Dette fikser jeg. Å gå på kanten av stupet uten å besvime. Å henge i løse luften i et tynt klatretau. Å bevege deg oppover og oppover. Å tåle den tynne luften i over 4000 meters høyde.

På vei til Cosmiquehytten før turen mot toppen av Mont Blanc begynner.

Målet vårt i løpet av det ti dager lange oppholdet i 2012, var å gå opp på toppen av Vest-Europas høyeste fjell. Jeg skriver gå. Fordi det ikke er særlig mye klatring det er snakk om. Men det er bratt. Går du uten tau og faller, da dør du. Blir du tatt av ras, så skal det mye flaks for å bli funnet i live.

IMG_2459 kopi
En fornøyd sjel i 4000 meters høyde.

Vårt følge nådde ikke toppen av Mont Blanc. Noe som var målet med oppholdet. I stedet fikk vi et fantastisk opphold i vill natur. Å teste ut egne grenser i tynn luft, innenfor det akseptable i forhold til risiko, er en opplevelse jeg kan anbefale på det sterkeste. Du vil ikke angre.

Soloppgangen over isbreen ved Aiguille du Midi gjør noe med deg.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s